Innholdet i denne delen er skrevet i samarbeid med Teach Us Consent, en organisasjon som gir opplæring i temaet samtykke
Ærlig fra start
En sunn forbindelse gjør deg ikke usikker på hvordan ting ligger an. Fra de første samtalene er hen åpen om hva hen ser etter, enten det er noe uforpliktende, langsiktig, eller bare nye venner i en ny by.
Dette er annerledes enn noen som prøver å finne ut hva de vil, eller to personer som ganske enkelt har ulike syn på hva «uforpliktende» betyr. Det er vanlig å bruke litt tid på å finne ut av ting, og det blir lettere med åpen kommunikasjon.
Det som ikke er greit er å villede noen med vilje. Det kan for eksempel være noen som sier at de vil ha et seriøst forhold når de vet at de bare vil ha sex, eller å la noen tro at man vil gå inn i et forhold med dem når man egentlig ikke er interessert.
Tydelig kommunikasjon
Tydelig kommunikasjon kan være vanskelig, selv når ting er bra. Geniun interesse kan gjøre det vanskelig å være ærlig om hva du vil og hvordan du føler deg. Det er lurt å huske at god kommunikasjon er en ferdighet, og som alle andre ferdigheter, blir det lettere jo mer dere øver på det.
Det handler ikke bare om hva du sier, men også om å sørge for at det du sier er forståelig for den andre personen. Du vil merke det når kommunikasjonen er god: partneren din viser interesse, stiller spørsmål og svarer på måter som får deg til å føle deg sett og forstått. Og, viktigst av alt, du vil føle deg trygg nok til å være ærlig og si «nei», «ikke ennå» og «det jeg egentlig vil er…».
Husk at alle har ulike kommunikasjonsstiler og kontaktbehov. Enkelte elsker å tekste, andre foretrekker å møtes ansikt til ansikt. Ingen av delene er feil, og ingen stil er «bedre» enn de andre, men det er lurt å tenke over hvilken stil du foretrekker, og være ærlig om det tidlig i forholdet. Det kan forhindre forvirring senere. Det er også viktig å huske at ingen kan forvente at du er tilgjengelig 24-7, spesielt tidlig i forholdet. Og det går begge veier.
I forhold
Ingen har automatisk rett til sex, tiden din, pengene dine, eller den emosjonelle energien din, selv om dere er i et forhold. I trygge forhold finnes det en forståelse for at hver person har sin egen selvstendighet, og dette endrer seg ikke når forholdet er «offisielt».
Antakelser kan være kinkig og skape utfordringer. Når man slutter å spørre og begynner å anta at en partner synes at noe er greit, kan grensene bli utydelige. Og når grenser ikke kommuniseres, kan de fort krysses. Noen ganger skjer dette uten at den andre parten mente å gjøre det.
Samtykke i forhold er ikke en samtale man tar én gang – det er en pågående rutine med å stille spørsmål, kommunisere åpent, og respektere hverandres valg ettersom ting utvikler seg. Når begge føler seg trygge nok til å si ja, nei eller ikke akkurat nå, skjer det noe veldig viktig: tillit bygges. Det er denne tilliten som legger grunnlaget for ekte intimitet, både følelsesmessig og fysisk.
Å takle avvisning
Avvisning er en vanlig del av datinglivet. Hvordan noen reagerer når ting ikke går som de vil, sier mye om hvem de er.
Det føles ikke bra for noen å få et nei. Det er helt greit å innrømme det – og det er greit at noen sier at de er skuffet eller trist over et negativt svar. Men hvis man fortsetter å presse, prøver å gi dårlig samvittighet eller begynner å fornærme, trakassere eller true den andre personen, går man over en grense som ikke er okay.
Når du blir avvist, er det helt greit å føle seg skuffet. Kjenn på det, len deg på vennene dine og gi deg selv tid. Ikke tolk det som et bevis på hva du er verdt, men heller som en erfaring du kan lære fra. Det kan lære deg hvilke typer forbindelser og forhold du ønsker deg.
Når noen er ærlige om at de ikker ha lyst til å skape en forbindelse, gjør de faktisk noe helt riktig. De respekterer tiden din og viser nok hensyn til å ikke holde deg på pinebenken. Det fortjener den samme respekten tilbake.
Feil og ansvar
Alle gjør feil. I dating og forhold er ikke spørsmålet om det vil skje, men heller når det vil skje. Det som teller mer enn selve feilen er hva som skjer etterpå.
Å ta ansvar betyr at man faktisk kjenner på det som har skjedd og erkjenner hvilken effekt det hadde på den andre personen. Det går også ut på å si unnskyld uten unnskyldninger. «Det var bare en vits», «du er for følsom» og «jeg mente det ikke sånn» kan føles som forklaringer, men de skyver fokuset vekk fra personen som ble såret. En ektefølt unnskyldning tar ansvar for oppførselen, punktum.
Dette innebærer også å følge opp. En unnskyldning uten endret oppførsel er bare ord. Tilliten bygges opp igjen av at man lover å bli bedre og så faktisk blir det.
På den andre siden kan man si at å ikke ta ansvar og skyve ting under teppet, eller forvente at den andre personen bare skal glemme det, utsletter tilliten i forholdet, sakte men sikkert. Folk merker om ansvar mangler, selv om de ikke sier det med én gang.
Det er ikke alltid enkelt eller behagelig å rette opp i feil, men det er det sunne forhold er bygget på. Viljen til å innrømme feilene man har gjort og lære av dem, sier mer om hvem du er som person enn feilene i seg selv.