Innholdet i denne delen er skrevet i samarbeid med Teach Us Consent, en organisasjon som gir opplæring i temaet samtykke
Du kan lese mer i Teach Us Consents artikkel om Tvangskontroll
Å vite forskjellen
I starten er det ikke alltid så lett å vite om noen genuint bryr seg og viser begeistring, eller om de har en helt annen baktanke. Intensitet kan tolkes som interesse, og oppmerksomhet kan tolkes som omsorg. Skillet mellom de to går i om noen konsekvent respekterer valgene, selvstendigheten og grensene dine.
Sjekke inn vs. overvåke
Overvåking blir ofte fremstilt i media som en romantisk, beskyttende omsorg: den nye flørten som alltid vil vite akkurat hvor du befinner deg, eller den lidenskapelige partneren som faktisk bare er kontrollerende.
Sannheten er at det å forvente seg konstante oppdateringer om hva du gjør og hvor du er kan være kontrollerende atferd.
Du er ute med venner, og har ikke sjekket mobilen på en stund. Når du først gjør det, ser du en melding fra en du dater. Hen håper at du har en fin kveld og spør hvor dere endte opp med å dra. Helt greit. Når noen er interessert i deg, tenker de på deg.
Men hvis du derimot åpner mobilen og ser en rekke sinte meldinger som spør hvor du er, hvem du er med og hvorfor du ikke har svart, med unnskyldninger som «Jeg er bare bekymret for deg, er det virkelig så vanskelig å sende en melding?» eller «Hvis du faktisk brydde deg, ville du ikke ha ignorert meg i to timer» – da bør du tenke deg om.
Dette gjelder også for spørsmål om posisjonen din. «Jeg vil bare vite om du er trygg» kan høres fornuftig ut, og i noen sammenhenger er det faktisk en god idé å be andre om å dele posisjonen sin. Forskjellen ligger i om det blir en vanlig forventning heller enn et enkeltspørsmål, eller om det føles ubehagelig å si nei. Det er et tegn på at noe ikke stemmer.
Å vite hvor du er til enhver tid er ikke det samme som å bry seg om deg, og man kan ikke bygge tillit via overvåkning.
Romantisk begeistring vs. lovebombing
Du har datet noen i en måneds tid. Hen sier at hen elsker å tilbringe tid med deg og er spent på å bli bedre kjent. Dere legger planer om å møtes igjen og forholdet utvikler seg i et tempo som føles behagelig for begge. Det er genuin begeistring - interesse som utvikler seg naturlig over tid.
Det er verdt å nevne at uttrykket «lovebombing», eller «kjærlighetsbombing» som det kan kalles på norsk, brukes veldig mye nå til dags. Noen ganger brukes det feil: til å beskrive handlinger som faktisk viser at noen er interessert og romantisk. Lovebombing er ikke når noen planleggger en gjennomtenkt date, sender en fin melding eller lager en litt skeiv skulptur på keramikkurset sitt fordi det fikk dem til å tenke på deg.
Lovebombing er et mønster av overdrevne handlinger, noe sånt som «hen overrasket meg med en ferietur etter at vi hadde kjent hverandre i tre uker, og flybillettene kan ikke byttes».
Det kan også høres slik ut: «Jeg visste hvor spesiell du var fra den første gangen vi møttes, og jeg har aldri følt det slik med noen andre», eller å ta opp tema som å flytte sammen, få barn eller gifte seg før du vet hva personen heter til etternavn.
Det føles intenst og svimlende – og det er selve poenget. Når den emosjonelle intensiteten er så sterk og så rask, blir det genuint vanskelig å vurdere forholdet. Det raske tempoet skaper et press som gjør det vanskelig å roe ned og spørre seg selv om dette faktisk er sunt og trygt for alle involverte.
Offerrollen vs. ekte sårbarhet
Du har vært sammen med noen i et par måneder, og så åpner hen seg om en vanskelig periode i livet, over telefon. Det er litt mye, men ikke overveldende. Samtalen flyter naturlig, det går frem og tilbake, dere deler begge fra livene deres, og føler dere litt nærmere hverandre når dere legger på. Dette er et sunt nivå av sårbarhet, der dere begge åpner dere for hverandre i et tempo som føles komfortabelt. Det er slik ekte forståelse og bånd knyttes mellom to mennesker.
Situasjonen er annerledes når du kun har vært på et par dater med noen og personen snakker mye om de som har såret dem tidligere, eller sier ting som «alle jeg har stolt på før, har endt opp med å såre meg, men du er annerledes» eller «du er den eneste jeg kan snakke om disse tingene med».
Det er veldig mye emosjonelt ansvar å legge på noen du har kjent i en kort stund, eller nettopp møtt.
Sunn sårbarhet gir rom for gjensidig forståelse og åpenhet, mens noen som spiller offerrollen krever emosjonell bekreftelse fra andre. Denne dynamikken kan gjøre det utrolig vanskelig å trekke seg unna. Når noen sier at de ikke har noen andre å lene seg på, vil det føles slemt å forlate dem, selv om forholdet ikke er bra for deg.
Dette kan utvikle seg til medavhengighet, og gjøre det vanskelig for begge å respektere hverandres grenser og selvstendighet, og til og med stole på sine egne instinkter om hva de faktisk vil.